Bottenviken mellom Haparanda i nord og Piteå i sør
Delikatessen Løjrom får vi fra sikløje, også kjent som lagesild her i Norge, en liten laksefisk som lever i ferskvann og brakkvann. Sikløjen finner vi i flere land og blant annet i Mjøsa her i Norge, men det er rognen fra fisken i Bottenviken mellom Haparanda i nord og Piteå i sør som har blitt den kjente Kalix løjrommen. Her er renner ferskvann fra elvene ned i sjøen og gir plankton og mineraler grobunn. Det er dette som er med på å gi løjrommen den gode smaken. Det årlige sikløjefisket begynner den 20. september og varer i fem uker, og selve fiske er kun lov mellom seks om morgenen og fire på ettermiddagen, søndag til torsdag for de 35 båtene med fisketillatelse.
Fra rogn til gull
I hver hunnfisk er det omtrent to teskjeer løjrom. Etter rognen er tatt ut behandles den forsiktig med omrøring slik at rognposen skilles fra rognen. Blir denne behandlingen for hard risikerer man at rognkornene sprekker og går i stykker. Deretter vaskes og siles rognen før den skal stå kaldt over natten og renne av seg. Dagen etter bres den utover et stort plastbrett, kvalitetssjekkes og saltes. Saltingen er viktig og kun fire prosent salt tilføres 1 kg rogn.
Kalix-løjrom en beskyttet betegnelse
Fisket etter sikløje startet på 50-tallet, og på denne tiden gikk det meste til hjemmebruk. Det var stjernekokken Werner Vögeli (1930–2007) som gjorde Kalix-løjromen landskjent i Sverige. Han introduserte løjrom for de kongelige og Stockholms-sosieteten etter han fikk smake dette røde gullet i sin svenske kones hjembygd Kalix. I 2010 ble Kalix-løjrom en beskyttet betegnelse på linje med blant annet champagne, parmaskinke og parmesanost og har blitt et kjent produkt blant Nordiske gourmetkokker.