Gytingen foregår i tidsrommet desember– mai, i dype groper på havbunnen, på kystnære fiskebanker og i fjordene langs kysten.
Eggene utvikles først til yngel, og så til larver.
Utviklingen fra larve til fisk tar omkring 12 måneder
Hvor finner vi kveiten?
Kveita er utbredt i kystnære farvann på begge sider av Nord-Atlanteren. Den er spesielt tallrik utenfor Newfoundland og Labrador. Arten finnes fra Cape Cod i USA og nordover til vestkysten av Grønland, og i et belte fra Øst-Grønland og Island over Svalbard til Novaja Semlja og sørover langs norskekysten, De britiske øyer og kysten av Vest-Europa helt ned til Biscayabukten.
Navnet Hellefisk brukes også om Kveite og den heter Halibut på engelsk.
Fra larve til kveite
Kveita har en flat kropp med begge øynene plassert på høyre side av hodet. Faktisk svømmer fisken med venstre side vendt ned mot bunnen og høyre side opp.
På larvestadiet har den først normal kropp, og når larven utvikles til fisk legger larven seg på den ene siden, slik at venstresiden blir bunnsiden og høyresiden toppsiden, og det venstre øyet flytter seg til høyre side (toppsiden).
Ungfiskene har hvit bunnside, mens eldre individer kan få flekkvise pigmenteringer i lysere grå og lyserøde toner.
Oppdrett av kveite
I Norge er det to selskaper som er store innenfor oppdrettskveite, Nordic Halibut og Sterling White Halibut. Begge er fullintergrerte med både klekkeri, vekst- og sjøanlegg, samt foredling.
Det er vanlig å dele inn i følgende fire vektklasser: 3-5 kg, 5-7 kg, 7-10 kg og 10+ kg.
Fantastisk god matfisk
Kveiten er en fantastisk matfisk som holder en meget høy kvalitet.
Kjøttet er fast, hvitt og aromatisk og har en rekke anvendelsesmuligheter. Stor fisk gjør det mulig å produsere ulike stykninger til ulike bruksområder. Kjøttet og fettlaget som ligger mellom fileten og skinnet, og ute ved finnebasis er meget smakfullt, og kotelettstykker og stykninger som har disse delene intakte er meget anvendelige.
